Kulturakademiet og liberal arts

Steve Jobs: “It is in Apple’s DNA that technology alone is not enough. It’s technology married with liberal arts, married with the humanities, that yields us the result that makes our hearts sing.”

Kulturakademiet tilbyr liberal arts-studier, nærmere bestemt studier i filosofi, litteraturvitenskap, politisk historie, kunsthistorie, idéhistorie, samfunnsfag og språk.

Følg Kulturakademiets liberals arts-blogg.

Studiene har en faglig, kulturell og sosial side som gjensidig forsterker hverandre og optimaliserer læringssituasjonen. Rent faglig har studiene forankring på studiestedet, som når man studerer romersk antikk kulturhistorie og italiensk språk i Roma, spansk kulturhistorie og språk i Barcelona, amerikansk nyere historie og engelsk i San Francisco og tysk kulturhistorie og  språk i Berlin. Rent kulturelt blir man kjent med en ny kultur og dets språk og lærer å manøvrere i internasjonalt terreng. Utflukter med kulturelt og faglig innhold til museer, lokale institusjoner og kulturbyer i omegn skaper en dynamisk form for læring. Rent sosialt inngår man i et fellesskap med mellom 20 og 50 studenter, og man står i tett kontakt med senterledelsen og skolens fagpersoner, ikke bare i undervisningssituasjonen, men også i dagliglivet, på kulturelle utflukter og andre sosiale tilstelninger. Det oppstår en spesiell dynamikk når man befinner seg hjemmefra og bor og studerer sammen med mange andre i samme situasjon, noe som kan gjøre studiene til en helt unik sosial opplevelse. For mange er det første gang man bor sammen med andre enn nærmeste familie. Det kan være krevende og setter definitivt ens særegenheter på prøve, men samtidig kan det være givende, særlig om man er modig og forsøker å forstå og utvikle solidaritet med de man møter og bor sammen med.

Et sentralt mål for Kulturakademiet er å innfri liberal arts-idealene og legge til rette for at du som student kan leve ut og utvikle din rolle som fritt og ansvarlig fornufts- og samfunnsindivid. Det betyr at vi ikke kan tenke på faglig læring isolert. Vi må også tenke på psykososial utvikling og så godt som mulig legge til rette for alle skal befinne seg i den trygge og fruktbare situasjonen som gjør at man kan utvikle seg som menneske. Studenter ved Kulturakademiet trener på å være nysgjerrige, reflekterte og kritisk tenkende, og studiene skal være en øvelse i selvstendig å kunne bruke tilfang av kunnskap. Denne treningen, har vi sett, gir selvstendighet, tillit til egen personlig og faglig kapasitet og kunnskap om hvordan denne kapasiteten faktisk kan brukes og utnyttes.

Uttrykket liberal arts (eller på norsk de frie fag/kunster) kommer fra artes liberales som på latin opprinnelig betegner de 7 vitenskapene man i middelalderen kunne studere ved et universitet: grammatikk, retorikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi. Uttrykket examen artium, som refererer til det som tidligere var opptakseksamen til universitetet, betyr «eksamen i liberal arts«. Liberal arts omfatter altså flere fag og danner en tverrfaglig basis som kan sies å utgjøre en forutsetning for å kunne se verden fra flere perspektiver med et kritisk og forskende blikk. I våre dager brukes begrepet om utdanning som gir generell humanistisk og samfunnsvitenskapelig orientering i motsetning til utdanning som er direkte yrkesrettet.

I antikken var det gjennom liberal arts-studier at den frie samfunnsborger fikk trent opp grunnleggende ferdigheter for å kunne delta i det offentlige liv. Liberal arts har altså sine røtter i antikkens og middelalderens utdanningssystem. I gamle Hellas var det elementært at man skulle kunne forsvare seg i en rettsak og kunne delta i en debatt. En borger skulle ved siden av å være talefør, være dydig og moralsk, og ellers ha en viss oversikt over grunnleggende faglige emner, altså være i besittelse av et visst generelt kunnskapsnivå. Å tilegne seg kunnskap på tvers av fagdisipliner ble sett på som nødvendig for å kunne bli et velfungerende og fritt individ. I antikkens Roma inngikk dygdslære som en helt naturlig del av allmenndannelsen. Et dugelig menneske hadde en form for klokskap som gjorde at det best kunne realisere sitt individuelle potensial i en gitt situasjon.

Mange mener at alle bør starte studieløpet sitt med et liberal arts-år. En grunn som ofte blir oppgitt, er at liberal arts-utdanning utvikler det fleksible intellektet som i stadig økende grad kreves i en omskiftelig yrkeshverdag. Yrkesrettet utdanning forbereder deg på arbeidslivet slik det er i dag, men forbereder deg i langt mindre grad på de radikale endringene av arbeidssituasjon som de aller fleste vil oppleve i løpet av sin yrkeskarriere. For mange kan et liberal arts-år være en optimal start på studieløpet fordi man for det første får en bred oversikt over ulike fagfelt og sektorer slik at man kan ta mer kvalifiserte valg i forhold til hva man skal studere videre og hvilken yrkesvei man skal stake ut. For det andre bygger liberal arts-studier opp en egenmotivasjon som gjør studier og arbeid mer meningsfullt og givende.

årsstudiet i romersk og italiensk kulturhistorie og på årsstudiet i spansk kulturhistorie studerer du exphil (introduksjon til filosofi), exfac (introduksjon til samfunnsvitenskap),  idéhistorie (med fokus på modernitetens bærende ideer) og språk (italiensk/spansk) første semester og fordyper deg i henholdsvis romersk antikk kulturhistorie, italiensk renessanse kulturhistorie og italiensk språk (Roma) og spansk kulturhistorie fra gullalderen til 1940 og spansk språk (Barcelona).

For Kulturakademiet er det vesentlig at studiene gir både praktisk og teoretisk erfaring med en annen kultur. Det gjør at studiene oppleves som relevante snarere enn noe irrelevant man har et distansert og fremmedgjort forhold til. Vi beveger oss tilbake i historien, og tar for oss uttrykk innen kunst, litteratur og tenkning. Vi ser på samtidige forhold, og knytter det til fortidige hendelser.

Vi syns også det er viktig at studiene er tverrfaglige ikke bare for at studentene skal få et rikere bilde av den kulturen og de temaene de studerer, men også for å kunne trekke på ressurser fra flere fagområder når de senere skal møte utfordringer og løse problemer som spenner over flere fagfelt. For å nevne noen eksempler: klimakrise, flykningskrise, økonomiske utfordringer. Det fins også en rekke andre globale problemer der man er avhengig av å kombinere ulike fagdisipliner for å utvikle nye måter å tenke på og vinne ny kunnskap.

I Kulturakademiet har vi hele tiden, siden opprettelsen av skolen i 2006, vært opptatt av å fremme en holdning til læring der det nysgjerrige individet tidlig i studieløpet blir presentert for fag og omgivelser som trigger nysgjerrighet og lærelyst. Ved et besøk på Stanford University høsten 2013 ble vi inspirert da vi så hvordan tverrfaglige tilnærminger  kunne skape faglig engasjement og frembringe ny spennende kunnskap . Særlig imponert ble vi over Thinking Matters-programmet for freshmen der helt ferske studenter følger kurs i regi av noen av verdens fremst forskere og vitenskapsmenn. Kursene vil kanskje være litt off piste i forhold til den studieløypen de fleste velger, men de gir den enkelte en bredere form for kunnskap, innsikt i hvordan noen av verdens beste hoder tenker samtidig  som man blir kjent med høye standarder for tenkning og vitenskapelig virksomhet som vil kunne overføres også til andre fagfelt.

Vi ble også inspirert av Stanfords Master of Liberal Arts der et hovedmål er at studenten utvikler sin egen intellektuelle metode, slik at han eller hun kan engasjere seg i pågående debatter; utvikle ferdigheter som gjør at man kan finne forbindelseslinjer mellom ulike områder innenfor tenkningen; tilegne seg verktøy for å utøve nyskapende forskning og, særlig sentralt, å leve et tenkende liv fylt av ideer.

Norge har ingen sterk liberal arts-tradisjon slik som man ser i USA og Canada og ved enkelte institusjoner i Europa, for eksempel i Nederland (Maastricht, Urecht) og Tyskland (Berlin, Freiburg). Kulturakademiets samarbeidspartner i Italia, det amerikanske universitetet John Cabot University, er et eksempel på et liberal arts-college.

De siste årene har internasjonale utdanningsinstitusjoner på høyere nivå styrket liberal arts-tilbudet sitt. Økt satsning på liberal arts står for eksempel sentralt i de siste studiereformene ved Stanford og Harvard. Flere og flere fremtredende institusjoner forstår nå hvilken nytte vi kan ha av «den unyttige kunnskapen» som liberal arts gir. Også i Norge er det en gryende bevissthet om hvor viktig liberal arts-studier er for at samfunnet skal bevege seg i den retningen vi ønsker. Både dannelsesutvalget i 2009 og Fritt ords rapport om humanioras stilling i 2013 trekker som praktisk konklusjon at studenter bør starte studiene sine med et liberal arts-år som, slik det blir sagt, kan styrke studentenes humanioraidentitet og bidra til at de som går videre til andre fagfelt, tar med seg en forståelse for humanistiske problemstillinger og perspektiver. Les dannelsesutvalgets innstilling her. Les Fritt ords rapport her. Universitetet i Bergen har svart på dannelsesutvalgets innstilling ved å etablere egne dannelsesemner som skal være med på å sikre dannelses- og breddeaspektet i de 3-årige bachelorgradene. Det er også en pågående diskusjon rundt humanioras stilling i norsk utdannelse som er egnet til å vekke mye debatt og engasjement. Les Toril Mois artikkel «Hvordan forsvare humaniora?«. Moi skriver her om hva vi kan lære av den amerikanske liberal arts-tradisjonen og verdiene som ligger i den.

Intervjuer med tidligere studenter ved Kulturakademiet kan gi et inntrykk av hva de har fått ut av studiene.

Her er noen fordeler med liberal arts-studier:

  • Du får egenskaper som gjør deg til et godt samfunnsmedlem.
  • Studiene er effektivt med tanke på å oppøve kritisk evne og dømmekraft.
  • Du får breddekunnskap og oversikt over felt og problemstillinger som gjør at du kan foreta kvalifiserte valg av videre utdanning og yrkeskarriere.
  • Studiene gir deg det grunnlaget du trenger for å spesialisere deg innenfor en rekke sektorer.
  • I kombinasjon med mer yrkesrettet utdanning vil liberal arts-studier kunne gi deg en rekke fortrinn i yrkeslivet.
  • Studiene kan sammenfalle med private selvrealiseringsprosjekter.
  • Studiene er egnet til å bygge egenmotivasjon med tanke på livslang læring.

Hvilke yrker kan du velge etter liberal arts-studier?

  • Studiet har relevans for alle yrker som direkte krever humanistisk og samfunnsvitenskapelig bakgrunn. I tillegg har studiet relevans for en rekke yrker der innforståtthet med humanistiske og samfunnsvitenskapelig perspektiver er av verdi.
  • Konkrete eksempler på mulige yrker: lærer og lektor, forsker, kulturarbeider, journalist, pressearbeider, forlagsarbeider, kringkastingsarbeider, offentlig tjenestemann i administrasjon, bibliotekar, arkivarbeider, museumsansatt, høyskole- og universitetsansatt, kunstner, psykolog.
  • Den generelle human- og samfunnsvitenskapelige kompetansen som følger av liberal arts-utdanningen behøves i yrker som lege, jurist, arkitekt, ingeniør og økonom.
  • Liberal arts-studier i kombinasjon med mer yrkesrettede studier i et aktuelt språk- og kulturområde gir kompetanse av en slik art som forventes og etterspørres av utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser i utlandet.
  • Tysk kulturkunnskap gjør deg skikket til å jobbe i Tyskland; spansk kulturkunnskap gjør deg skikket til å jobbe i Spania; italiensk kulturkunnskap gjør deg skikket til å jobbe i Italia; og amerikansk kulturkunnskap gjør deg skikket til å jobbe i USA.

Hvilke egenskaper og evner får man av liberal arts-studier?

  • språkevner
  • evner til problemløsning
  • evner til å tenke analytisk, kritisk og kreativt
  • evner til å bearbeide data og skille relevant fra irrelevant og viktig fra uviktig
  • tilpasningsevne
  • hensynsfullhet og toleranse
  • selvtillit og selvinnsikt
  • evner til å foreta etiske vurderinger
  • samarbeidsevner
  • evner til å glede seg over både kunnskap og poesi