Velkommen til Kulturakademiets faglige forprogram for studenter på programmet i Filosofi, samfunn og språk!
Her finner du en oversikt over tekster som må leses og arbeidsoppgaver som må utføres og innleveres før avreise til studiestedet. Forprogrammet har som mål å forberede deg på de faglige utfordringene du har i vente. Programmet vurderes som bestått eller ikke-bestått, og teller ikke på karakteren din. Du kan gjennomføre forprogrammet hvor som helst, altså på det stedet du måtte befinne deg. Innleveringen blir automatisk vurdert som ikke-bestått dersom én eller flere oppgaver ikke er besvart.
Generelt
Gjør deg kjent med emneplanene i exphil, exfac og modernitetens idéhistorie og våre studenttips som inkluderer tips om skriving av akademiske tekster, formelle krav som stilles til akademiske tekster og mye annet. Gjør deg også kjent med pensum. Det anbefales at du ser nøye gjennom innholdsfortegnelsene og blar litt i alle bøkene. Faglige ressurser finner du her.
Spørsmålene skal besvares med inntil en halv side per spørsmål, altså inntil ca. 5 sider totalt per emne. Besvarte oppgaver i de tre emnene leveres i ett dokument i word-format eller pdf-format og med halvannen linjeavstand og 12 pkt. skrift.
Innlevering
Våren 2023 leveres svar på spørsmålene i de tre emnene digitalt per e-post til innlevering@kulturakademiet.no innen klokken 15.00 20. januar. Besvarelsene skal leveres i form av ett pdf-dokument som gis navnet ”Forprogram, ditt navn, ditt studiested”. Skriv det samme i emnefeltet på e-posten, altså ”Forprogram, ditt navn, ditt studiested”.
FORPROGRAM EXPHIL
Hei, alle exphil-studenter! I det følgende presenterer vi et opplegg som skal forberede og kvalifisere deg for studier i Examen Philosophicum (exphil). Målet er at du i løpet av ukene frem mot semesterstart på studiestedet skal skaffe deg et solid grunnlag for studiene og komme godt i gang med lesingen.
Forprogrammet i exphil består hovedsakelig av en utvalgt tekstmengde som skal leses og et antall arbeidsoppgaver som skal gi deg et grunnleggende begrepsapparat i faget. Oppgavene skal sette deg i gang med å reflektere over pensum. Arbeidsoppgavene kan besvares nokså kort og blir ikke gitt sensur med karakter, men må leveres inn og godkjennes av foreleser før avreise til studiestedet. Kanskje noen av oppgavene vil virke vanskelige, men forsøk å ta det sporty – og husk at det uansett blir god anledning til å jobbe med det som virker uklart etter hvert som undervisningen kommer i gang.
Vi konsentrerer oss i første omgang om pensumets første del, og du bes om å lese filosofihistorie i Filosofia-boken frem til og med renessansen. Les også sidene 139-169 i Vitenskap og språk. Dersom du har skaffet deg Tenkere og ideer, anbefaler vi deg å lese sidene 148-250.
SPØRSMÅL
1) De greske naturfilosofene diskuterte blant annet spørsmålet ”Hva er naturen?”. Gi eksempler på ulike svar de kom fram til. (Se Filosofia side 20-41)
2) Hvorfor kan de greske sofistene kalles relativister? (Filosofia side 42-49)
3) Ifølge Platon kan kunnskap bare være om noe som er evig og uforanderlig. Gjør kort rede for hvorfor Platon mener at sansene derfor er utilstrekkelige for å oppnå kunnskap. (Filosofia side 60-79)
4) Hvordan henger Aristoteles’ begrep om det gode sammen med hans menneskesyn? (Filosofia side 94-118)
5) Gjør kort rede for de fire typene av årsak som Aristoteles skiller mellom. (Filosofia side 123-130)
6) Hva mente henholdsvis den stoiske, den kyniske og den epikureiske skolen om hva et godt liv er? (Filosofia side 155-169)
7) Hva er ”ondskapens problem” i den teologiske tenkningen? Drøft kort Augustins løsning på ondskapens problem (Filosofia side 181-188)
8) Hva er kjennetegnene på naturvitenskapen som vokste fram i renessansen? (Filosofia side 204-218)
9) Hva skiller en presisering fra andre tolkningsrelasjoner? (Se Vitenskap og språk side 139-154)
10) Gjør kort rede for forskjellen mellom realdefinisjoner og nominaldefinisjoner. (Vitenskap og språk side 159-169)
FORPROGRAM EXFAC
Hei, alle exfac-studenter! I det følgende presenterer vi et opplegg som skal forberede og kvalifisere deg for studier i Examen Facultatum (exfac). Dette opplegget vil få deg i gang med lesingen og gi deg et grep om noen av de bærende ideene i kurset. Vi har valgt ut de tidligste kapitlene i to av bøkene. Til dette hører dessuten noen oppgaver som skal besvares skriftlig og leveres digitalt innen angitt dato for godkjenning. Ingen karakter vil bli gitt, men en hederlig innsats forventes. Ved å sette seg inn i dette stoffet på forhånd får du et kjempegodt utgangspunkt for exfac-kurset som begynner ca. tre uker ut i undervisningsprogrammet.
Les sidene 10-84 i Samfunnsvitenskapenes forutsetninger, sidene 12-39 i Vitenskap og språk og sidene 15-86 i Handling, valg og ansvar.
SPØRSMÅL
1) Hva er grunntanken bak Karl Poppers kritiske rasjonalisme? (Se Samfunnsvitenskapenes forutsetninger side 66-68)
2) Hva ligger i Thomas Kuhns begrep om et vitenskapelig paradigme? (Se Samfunnsvitenskapenes forutsetninger side 86-93)
3) Gjør kort rede for de tre forklaringstypene man benytter seg av i samfunnsvitenskapen. (Se Samfunnsvitenskapenes forutsetninger side 106-124)
4) Forklar kort hva som er forskjellen mellom metodologisk individualisme og metodologisk kollektivisme. (Se Samfunnsvitenskapenes forutsetninger side 175-180)
5) Hva ligger i påstanden om at mennesket er "dømt til frihet"? (Se Handling, valg og ansvar side 16-19)
6) Hva er forskjellen på moral og etikk? (Handling, valg og ansvar side 22-28)
7) Gjør kort rede for Aristoteles' etikk og det som kalles "den gyldne middelvei". (Handling, valg og ansvar side 66-86)
8) Gjør kort rede for henholdsvis korrespondanseteorien og pragmatismens teori om sannhet. Hvilke innvendinger kan man rette mot disse teoriene? (Vitenskap og språk side 20-31)
9) Hvorfor kan ikke induksjon som vitenskapelig metode gi oss helt sikker kunnskap? (Vitenskap og språk side 32-39)
10) Hva menes med at en oppfatning av sannhet er knyttet til et bestemt menneskesyn? Gi eksempler. (Vitenskap og språk side 20-31)
FORPROGRAM MODERNITETENS IDÉHISTORIE (REL170)
Hei, alle idéhistoriestudenter! I det følgende presenterer vi et opplegg som skal forberede og kvalifisere deg for studier i idéhistorie. Dette kurset tilbys sammen med exfac og exphil og gir like mange studiepoeng som disse. Utvalget som presenteres i idéhistoriekurset, hjelper dere med å etablere de idéhistoriske rammene for tenkere og ideer som presenteres i exphil og exfac.
De utvalgte kapitlene og sidene som skal leses på forhånd, er innledningen og første del av Den moderne verdens idéhistorie av Liedman (side 16–185). Sidetallene refererer til utgaven av boken fra 2013.
I tillegg anbefales det å lese Døden i Venezia av Thomas Mann. Dette er spennende og underholdende lesning, som det er fint å fordype seg i mens oppgaver og eksamener ennå er langt unna.
Arbeidsoppgavene bør besvares nokså kort og blir ikke gitt sensur med karakter, men må leveres inn og godkjennes av foreleser innen semesteret starter. Et passe omfang for svarene er omtrent en halv side per spørsmål. For å hjelpe dere til å svare er det angitt relevante sidetall sammen med oppgavene, og disse henviser alle til boken Den moderne verdens idéhistorie.
SPØRSMÅL
1) Hva ligger i betegnelsene hard og myk opplysning? (Se s. 22–25)
2) Mennesket har i lange tider utarbeidet ulike måter for å måle tiden på, som vannur, solur og timeglass. Hvordan kan det mekaniske urverket sies å springe ut av et kristent verdensbilde, og hvordan ble urverket forsøkt forstått som et mikrokosmos for det store kosmos? (Se s. 57–63)
3) Hvordan kan vi si at klokken var en form for disiplineringsmaskin, og hvordan har urverket og fremveksten av industrien påvirket hverandre i så måte? (Se s. 65–68)
4) Med undersøkelser av jordens plass i universet fra 1600-tallet fulgte endringer i verdensbilde og -oppfatning. Hvilke tanker gjorde seg spesielt gjeldende og hvilke reaksjoner vakte disse endringene? (Se s. 72–80)
5) Hvordan endret i samme periode forståelsen av jordens geografi og utformingen av kart seg? (Se s. 81–85)
6) Hva innebærer forestillingen om en langt kortere historie og en historie som snart skal ta slutt, som er typisk for jødedom, kristendom og islam, men som også har eldre røtter? Og hva er Usshers kronologiske beregninger? (Se s. 87–91)
7) Nevn noen vilkår som var nødvendige for endringene det moderne gjennombruddet førte med seg. (Se s. 105–106)
8) Hvordan kan vi si at blant annet Herder og Hegel, gjennom å være opptatt av fortiden, utviklet en forestillingsverden som ble grunnleggende for en moderne historieforståelse? (Se s. 110–116)
9) Hva innebærer det at det moderne menneskebildet er universalistisk? (Se s. 126–132 + 143–150)
10) Gi en kort beskrivelse av hvordan kunnskapen om og forståelsen av biologi og psykologi forandret seg fra 1800-tallet. (Se s. 158–175)
Spørsmålene skal besvares med inntil en halvside per spørsmål, altså inntil ca. 5 sider totalt. Besvarte oppgaver i modernitetens idéhistorie leveres i ett dokument sammen med besvarelser i de andre emnene, i word-format og med halvannen linjeavstand og 12 pkt. skrift til innlevering@kulturakademiet.no.
LYKKE TIL!