KA_logo_v2

For studenter

Forprogram

Velkommen til Kulturakademiets faglige forprogram!

Her finner du en oversikt over tekster som må leses og arbeidsoppgaver som må utføres og innleveres en uke før avreise til studiestedet. Forprogrammet har som mål å forberede deg på de faglige utfordringene du har i vente. Programmet vurderes som bestått eller ikke-bestått, og teller ikke på karakteren din. Du kan gjennomføre forprogrammet hvor som helst, altså på det stedet du måtte befinne deg. Innleveringen blir automatisk vurdert som ikke-bestått dersom én eller flere oppgaver ikke er besvart.

Generelt

Gjør deg kjent med emneplanene i exphil, exfac og REL150 og våre studenttips som inkluderer tips om skriving av akademiske tekster, formelle krav som stilles til akademiske tekster og mye annet. Gjør deg også kjent med pensum. Det anbefales at du ser nøye gjennom innholdsfortegnelsene og blar litt i alle bøkene.

Spørsmålene skal besvares med inntil en halvside per spørsmål, altså inntil ca. 5 sider totalt. Besvarte oppgaver i de tre emnene leveres i ett dokument i word-format eller pdf-format og med halvannen linjeavstand og 12 pkt. skrift til [email protected]

Innlevering

Høsten 2018 leveres svar på spørsmålene i de tre emnene digitalt per e-post til [email protected] innen 16. august kl. 12. Besvarelsene skal leveres i form av ett word- eller pdf-dokument som gis navnet ”Forprogram, ditt navn, ditt studiested”. Skriv det samme i emnefeltet på e-posten, altså ”Forprogram, ditt navn, ditt studiested”.

FORPROGRAM EXPHIL

Hei, alle exphil-studenter! I det følgende presenterer vi et opplegg som skal forberede og kvalifisere deg for studier i Examen Philosophicum (exphil). Målet er at du i løpet av ukene frem mot semesterstart på studiestedet, skal skaffe deg et solid grunnlag for studiene og komme godt i gang med lesingen.

Forprogrammet i exphil består hovedsakelig av en utvalgt tekstmengde som skal leses og et antall arbeidsoppgaver som skal gi deg et grunnleggende begrepsapparat i faget. Oppgavene skal sette deg i gang med å reflektere over pensum, men det er også meningen at du skal søke litteratur utenfor pensum og bruke ressurser på nettet. Arbeidsoppgavene kan besvares nokså kort og blir ikke gitt sensur med karakter, men må leveres inn og godkjennes av foreleser før avreise til studiestedet. Kanskje noen av oppgavene vil virke vanskelige, men forsøk å ta det sporty – og husk at det uansett blir god anledning til å jobbe med det som virker uklart etter hvert som undervisningen kommer i gang.

Vi konsentrerer oss i første omgang om pensumets første del, og du bes om å lese filosofihistorie i Filosofia-boken frem til og med renessansen. Les også sidene 139-169 i Vitenskap og språk. Dersom du har skaffet deg Tenkere og ideer, anbefaler vi deg å lese sidene 148-250. 

SPØRSMÅL

1) De greske naturfilosofene diskuterte blant annet spørsmålet ”hva er naturen?”. Gi eksempler på ulike svar de kom fram til. (Se Filosofia side 20-41)

2) Hvorfor kan de greske sofistene kalles relativister? (Filosofia side 42-49)

3) Ifølge Platon kan kunnskap bare være om noe som er evig og uforanderlig. Gjør kort rede for hvorfor Platon mener at sansene derfor er utilstrekkelige for å oppnå kunnskap. (Filosofia side 60-79)

4) Hvordan henger Aristoteles’ begrep om det gode sammen med hans menneskesyn? (Filosofia side 94-118)

5) Gjør kort rede for de fire typene av årsak som Aristoteles skiller mellom. (Filosofia side 123-130)

6) Hva mente henholdsvis den stoiske, den kyniske og den epikureiske skolen om hva et godt liv er? (Filosofia side 155-169)

7) Hva er ”ondskapens problem” i den teologiske tenkningen? Drøft kort Augustins løsning på ondskapens problem (Filosofia side 181-188)

8) Hva er kjennetegnene på naturvitenskapen som vokste fram i renessansen? (Filosofia side 204-218)

9) Hva skiller en presisering fra andre tolkningsrelasjoner? (Se Vitenskap og språk side 139-154)

10) Gjør kort rede for forskjellen mellom realdefinisjoner og nominaldefinisjoner. (Vitenskap og språk side 159-169)

FORPROGRAM EXFAC

Hei, alle exfac-studenter! I det følgende presenterer vi et opplegg som skal forberede og kvalifisere deg for studier i Examen Facultatum (exfac). Dette opplegget vil få deg i gang med lesingen og gi deg et grep om noen av de bærende ideene i kurset. Vi har valgt ut de tidligste kapitlene i to av bøkene. Til dette lille opplegget hører dessuten noen oppgaver som skal besvares skriftlig og leveres digitalt innen angitt dato for godkjenning. Ingen karakter vil bli gitt, men en hederlig innsats forventes. Ved å sette seg inn i dette stoffet på forhånd får du et kjempegodt utgangspunkt for exfac-kurset som begynner ca. tre uker ut i undervisningsprogrammet. Oppgavene kan se vanskelige ut ved første blikk, men leter dere i tekstene som er angitt, vil dere snart finne svarene.

Les sidene 10-84 i Samfunnsvitenskapenes forutsetninger, sidene 12-39 i Vitenskap og språk og sidene 15-86 i Handling, valg og ansvar.

SPØRSMÅL

1) Hva er grunntanken bak Karl Poppers kritiske rasjonalisme? (Se Samfunnsvitenskapenes forutsetninger side 66-68)

2) Hva ligger i Thomas Kuhns begrep om et vitenskapelig paradigme? (Se Samfunnsvitenskapenes forutsetninger side 86-93)

3) Gjør kort rede for de tre forklaringstypene man benytter seg av i samfunnsvitenskapen. (Se Samfunnsvitenskapenes forutsetninger side 106-124)

4) Forklar kort hva som er forskjellen mellom metodologisk individualisme og metodologisk kollektivisme. (Se Samfunnsvitenskapenes forutsetninger side 175-180)

5) Hva ligger i påstanden om at mennesket er ”dømt til frihet”? (Se Handling, valg og ansvar side 16-19)

6) Hva er forskjellen på moral og etikk? (Handling, valg og ansvar side 22-28)

7) Gjør kort rede for Aristoteles’ etikk og det som kalles ”den gyldne middelvei”. (Handling, valg og ansvar side 66-86)

8) Gjør kort rede for henholdsvis korrespondanseteorien og pragmatismens teori om sannhet. Hvilke innvendinger kan man rette mot disse teoriene? (Vitenskap og språk side 20-31)

9) Hvorfor kan ikke induksjon som vitenskapelig metode gi oss helt sikker kunnskap? (Vitenskap og språk side 32-39)

10) Hva menes med at en oppfatning av sannhet er knyttet til et bestemt menneskesyn? Gi eksempler. (Vitenskap og språk side 20-31)

FORPROGRAM ETIKK OG LIVSSYN (REL150)

Hei, alle studenter i etikk og livssyn! I det følgende presenterer vi et opplegg som skal forberede og kvalifisere deg for studiet. Dette kurset tilbys sammen med exfac og exphil og gir i likhet med de to øvrige emnene 10 studiepoeng. Som de andre emnene har etikk og livssyn et forprogram med en utvalgt leselekse samt arbeidsoppgaver til dette stoffet. Utvalget som er gitt for etikk og livssyn, er til dels også gjort slik at det støtter opp og hjelper dere med forståelse av sentrale temaer for exphil og exfac.

De utvalgte kapitlene og sidene som skal leses på forhånd, er som følger: sidene 11-74 i Livssyn og sidene 74-98 i Handling og dømmekraft.

Arbeidsoppgavene bør besvares nokså kort og blir ikke gitt sensur med karakter, men må leveres inn og godkjennes av foreleser innen semesteret starter. Et passe omfang for svarene er opptil en halv side per spørsmål. For å hjelpe dere til å svare er det angitt relevante sidetall og bok sammen med oppgavene. Oppgavene er laget slik at svarene stort sett kan hentes direkte ut av boken, så ikke la dere skremme om de ser vanskelige ut i første omgang.

SPØRSMÅL

1) Hva menes med at livssyn er et kognitivt fenomen? (Livssyn side 11-31)

2) Gjør kort rede for likheter og forskjeller mellom religion og ideologi. (Livssyn side 13-20)

3) Hva betyr sekularisering? (Livssyn side 32-55)

4) Hvilke drivkrefter kan føre til at et samfunn blir sekularisert? (Livssyn side 32-55)

5) Drøft kort noen eksempler på religionskritikk i den vestlige idéhistorien. (Livssyn side 48-55)

6) Hva kjennetegner individualisme og framskrittstro som moderne mentalitet? (Livssyn side 56-61)

7) Drøft kort hvilke faktorer som bidrar til at vår tid preges av ”livssynsmessig rotløshet”. (Livssyn side 64-69)

8) Gjør kort rede for de to etiske grunnmodellene, henholdsvis den konsekvensetiske og den pliktetiske modellen. Vis dernest kort hvordan konsekvensetikk kan belyse svake sider ved pliktetikk, og hvordan pliktetikk kan belyse svake sider ved konsekvensetikk. (Handling og dømmekraft side 74-92)

9) Drøft mulige problemer ved konsekvensetikkens og pliktetikkens praktiske anvendelighet. (Handling og dømmekraft side 74-92)

10) Hva kjennetegner dydsetikken? Forklar hva som skiller denne modellen fra både konsekvensetikken og pliktetikken, og drøft mulige styrker og svakheter ved dydsetikken i forhold til disse. (Handling og dømmekraft side 92-98)

LYKKE TIL!