KA_logo_v2

De hellenistiske filosofiskolene

Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 fvt., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 fvt. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter. Det gammelgreske ordet Hellas (Ἑλλάς, Ellás) er opphavet for hellenisme, og referer til en hellenistisk sivilisasjon som ikke utelukkende er gresk, men utledet av antikkens greske kultur og Aleksander den stores erobringer utenfor den greske verden.

Hellenistisk filosofi var preget av epikureere, kynikere, platonikere, skeptikere og stoikere. Spesielt stoikere, for eksempel Kleanthes fra Assos, utviklet en filosofisk religionsform der Zevs ble et guddommelig skaperprinsipp som gjennomstrømmer universet. Andre filosofer forkastet gudene og kulten av dem, eller avviste enhver form for religion.