Logisk positivisme (også betegnet nypositivisme eller logisk empirisme) er en filosofisk retning utviklet på 1920-tallet av filosofer innenfor Wiener-kretsen. Den logiske positivismen mener at filosofien skal strebe etter den samme stringens som vitenskap, hvor teologi og metafysikk utelukkes fra logiske resonnementer. Den logiske sannhet av en setning skal baseres på dens overensstemmelse med den fysiske verden. Alle argumenter skal baseres på reglene for logisk deduksjon, kombinert med induksjon fra observerbare fakta. Slik støtter positivismen realisme, materialisme, filosofisk naturalisme og empirisme.