MUSIKK:
Vi har samlet våre tyske favoritter i en egen spilleliste på Spotify.
BOKBUTIKKER
Noen av mange fantastiske bokhandler i Berlin:
Dussmann Kulturkaufhaus: Tenk deg et helt varehus med kultur! Over fem etasjer og 7300 kvadratmeter finner du 100 000 bøker, samt musikk, filmer, lydbøker, skrivesaker, spill, kalendre, gaver og mye mer. Dussmann er en institusjon midt på Friedrichstraße. Åpent fra ni om morgenen til midnatt, og butikken for en «Späti für Kultur» å regne, noe gründeren Peter Dussmann hadde som modell i 1997. Den har til og med sin egen podcast.
Shakespeare & Sons: Uavhengig engelsk bokhandel i Friedrichshain med et håndplukket utvalg bøker på en rekke forskjellige temaer. Man gå dit bare for å betrakte vakre bokpermer og la se inspirere, ta en kaffe og sitte og skrive litt. De har også byens beste bagler og andre kjempegode bakevarer, som den jødiske varianten av kanelboller - rugelach.
Bücherbogen am Savignyplatz: Rett under S-bahnbuen på Savignyplatz finner du litteratur på sitt beste. Butikken er bokhandel og antikvariat i ett, og gir dessuten en følelse av urban exploring, der man beveger seg gjennom rom etter rom under skinnene. De har blant annet et stort utvalg bøker om Berlin, illustrerte bøker i storformater, utgåtte og ettertraktede utstillingskataloger, og teori på en rekke ulike områder. Bokbuen er var ikke bare den erklærte favorittbokhandelen til designer Karl Lagerfeld, men tiltrekker seg også ekte Berlinere og boknerder langveisfra.
Saint George’s English Bookstore: Rektor Ares personlige favoritt, og det største utvalget av nye og brukte elskspråklige bøker i berlin og muligens i Tyskland. Og det de ikke har, kan bestilles med kort leveringstid. Bokhandelen ble grunnlagt i 2003 av tvillingbrødrene paul og daniel ved Kollwitzplatz, i hjertet av Prenzlauer Berg. De kjøper dessuten tilbake sine egne brukte bøker fra kunder til halv pris for butikkreditt, slik løper du aldri tørr for bøker som kunde på Saint George.
Do you read me?!: Hvem åpner en bokhandel rett i begynnelsen av den digitale tidsalderen? Grafiske designer Mark Kiessling! Do you read me?! Med sin ikoniske logo med et spørsmålstegn fulgt av et utropstegn, ligger i hjertet av galleridistriktet i Berlin Mitte. Her finner du et høyt kuratert utvalg av unike titler på temaene kunst, arkitektur, interiørdesign, fotografi, mote, grafisk design, mat og drikke, filosofi, litteratur, næringsliv, sport, musikk, film, typografi, og digital kultur. Resultatet er et inspirerende dypdykk i moderne trykksaker, både populære og uavhengige, kopishoppet og glanset, merkelig og kjente. Det ser ut til å fungere, for Do you read me?! Har blitt en kultdestinasjon for elskere av magasiner, brosjyrer og kunstbøker.
Taschen Store: Himmelen for alle som elsker coffee table books. De flotteste coffee table bøkene utgis av tyske Taschen verlag, men de har alt annet enn lommestørrelse. Kanskje ikke så praktisk når man har begrenset bagasjeplass altså, men estetikere og konseptnerder kan i det minste ta seg en titt.
She said: Bokhandelen for kvinner og queere. En estetisk innbydende og oppdatert bokbutikk i Neukölln, med nesten utelukkende bøker av kvinner og queere, ikke kanon med andre ord. Men en nydelig miks av politisk litteratur, fargerike barnebøker og nye favoritter du aldri har hørt om før. De har også online shop og kafé.
Buchhandlung Walther König: Ved siden av Humboldt-universitetets teologiske fakultet vis a vis Museumsinsel, ligger en av byens beste butikker for filosofi, kunsthistorie, arkitektur, mote, fotografi, film og kunsthåndverk. Den første butikken ble åpnet i Köln i 1969, som ble til et treffpunkt i kunstscenen i Köln. Samtidig grunnla König forlaget Gebrüder König sammen med sin yngre bror, Kasper König, med filial i New York. I dag har butikken filialer i 15 byer, og en omsetning på 19 millioner euro.
Kart for disse og flere tips: HER
KAFEER
Det første kaffehuset i Berlin ble bygget for 300 år siden etter ordre fra «soldatkongen» Friedrich Wilhelm I. 10. august 1722 åpnet Café Royal på Spree, ca. 70 år etter de første kaffehusene i Europa. Her ble det servert «Türckentranck», og denne «utenlandske slurpedrikken» utbredte seg raskt. På den tiden var det bare rike berlinere som hadde råd til den orientalske drinken, men det ble etterhvert notert at «selv de ydmykeste mennesker» drakk kaffe – ulovlig brent hjemme. Høye importavgifter på kaffe ført bare til en ennå mer livlig smugling. Café Royal måtte etter hvert vike for Berliner Dom, men ble gjenoppbygget på Under den Linden.
I begynnelsen var kaffe å få kjøpt hos krydderhandlerne, men ble etter hvert solgt på apotek som middel mot magesmerter. I 1830 hadde antallet kaffehus steget til rundt 100, siden konditorier nå også ble utstedt kaffelisenser. Etter først å ha vært avgrenset for aristokratiet, ble kafeene etter hvert møteplasser for kunstnere som Berholt Brecht, Elske Lasker-Schüler og Otto Dix. På grunn av den globale økonomiske krisen måtte mange kafeer stenge på slutten av 1920-tallet. Med begynnelsen av andre verdenskrig forsvant den rike kaffehuskulturen fra Berlin.
De siste 10-20 årene har kafeene igjen inntoget Berlin, og i dag popper det opp nye third wave kaffebarer, og konsept- og livsstils-kafeer på hvert gatehjørne. Uansett om du er pønker eller hippie, hipster eller basic, i Berlin vil du finne kafeen for deg. Her er noen forslag til kafeer som kan være verdt å sjekke ut som en variasjon fra kafeen på hjørnet med billig askebeger-aromatisert kaffe crème:
Café Fleury: En fransk bistrokafé ved Rosenthaler Platz der du kan nyte en quiche, sitronterte eller madeleinekake. Eieren Betty har tatt med seg sine beste familieoppskrifter fra hjemlandet Frankrike. Sitt ute på solterrassen blant de blårutete dukene og drøm deg til Paris, eller hjem dg for den sure berlinvinden inne og bla i et av alle magasinene som ligger framme. Også et fint sted å sitte å jobbe.
Kaffeebar: Hipsterkafé i nydelige Graefekiez med kjempegode kaker og utvalgte brunchretter. Eierne er miljøbevisste, kaffen er topp, og lokalet er deilig industrial chic. Nyt en kaffe, eller en kimchi grilled cheese og en hjemmelaget kombucha ute i sola på vei til loppemarkedet Nowkoelln, eller smelt inn blant Kelimputene innerst i lokalet en grå tirsdag, og drøm om sommerens festivaler.
Roamers: Gårdshussjarm med en bris av California, treaktig og rustikk, fylt med planter og countrymusikk, og håndlaget mat. Midt mellom Sonnenallee og Karl-Marx Allee i Neukölln, ligger denne amerikanske drømmen av en kafé, en oase av kaktuser, gamle blikkskilter, dyrehorn og musikkinstrumenter. På menyen fantastiske limonader, generøse brunsjretter på store blikkbrett, og saftige kaker. Alt med Roamers egne røffe signaturlook bugnende av friske urter.
La Maison: Fransk boulangerie ved kanalen i Kreuzberg. Hver dag er vinduene bugnende av ferske bagetter, brioche, små paier og finansiers i ulike smaker. Om du ikke finner plass blant bordene ute eller inne, har de et vindu på siden der du kan kjøpe alt to go, og sette deg på en benk langs kanalen og se på alle de kule og rare menneskene som går forbi. Perfekt en lørdag ettermiddag.
Kaffe Kranzler: På toppen av et av handlesentrene på det ellers turistiske og kommersielle Ku’damm ligger kaffe Kanzler med sine markante røde-og hvite markiser. Den wienske bakersvennen Johann Georg Kranzler åpnet Hofkonditorei Kranzler på hjørnet av Friedrichstrasse og Unter den Linden i 1825, som snart ble et populært møtested og et av de mest anerkjente kaffehusene i Berlin. I 1833 fikk kafeen en uteservering, hvor man kunne se og bli sett. Den slående to-etasjes Kranzler-bygningen med en rotunde på toppen og en rød-hvitstripet markise på Kurfürstendamm ble ikke bygget før på 1950-tallet. Kafeen er i dag drevet av third wave-brenneriet The Barn. De har en stor balkong og en sørvendt takterasse, der man kan møte venner, lese avisen og nyte atmosfæren over en god kopp kaffe.
The Greens: Innerst i bakgården til Alte Münze, mitt i et grått veikryss et steinkast fra rotes Rathaus, finner du The greens, en oase for plante- og kaffeelskere. Denne urbane jungelen er ikke bare en enkel kafé, men selger også sesongbaserte inne- og uteplanter. Fra april til september samarbeider de også med Münzgarten om en liten urban hagerestaurant. De bruker hovedsakelig økologiske produkter fra regionene, g høster grønnsaker og urter fra egen hage. Bærekrafttankegangen finnes også igjen i interiøret, som er gjenbrukte deler fra tidligere husholdninger.
Pressetext:
Laidak: Laidak er et annet ord for «Taugenichts» – en døgenikt, en som ikke duger til noe. Og Schankwirtschaft Laidak er det perfekte stedet å være nettopp det. Her kan du nyte billige drikkevarer, spille brettspill, skrive lange filosofiske betraktninger, eller bare chille i de loslitte møblene fra klokken 12 om dagen til 3 om natten. Men sin inngrodde røyklukt, og en del inngrodde besøkere, er Laidak noe sånt som en autentisk kafé og bar i Neukölln. Her samles folk for å diskutere litteratur, filosofi og samfunnsproblemer langt ut i natten.
Coffeebar c.t.: Det største insidertipset på listen. Om du vil ha ordentlig billig kaffe i akademiske omgivelser, så skal du besøke kafeen i forlengelse av Mensa HU Süd (kantina på Humboldt-universitetet, campus Unter den Linden). Her får du en stor kopp sort kaffe (de har også gratis melk og havremelk) til den nette sum av 1 euro og 10 cent. De har også påsmurte rundstykker og et utvalg kaker og snacks. Betalingsmetoden er med Mensakarte, et plastkort som du fyller på med cash i automaten ved disken. Drikk kaffen sammen med HU-studentene i fløyelslenestolene, sett deg under kastanjetrærne i bakgården, eller ta med deg kaffen opp trappene til det historiske Winckelmann-Institut.
Kart for disse og flere tips: HER
KUNSTMUSEER
Berlin har alltid tiltrukket seg kunstnere. Den kreative energien befinner seg imidlertid ikke alltid der pengene er, og slik finnes det andre byer i Tyskland som har større og mer imponerende museer. I Berlin kan du derimot finne mange kule og unike museer og gallerier i bygg som tidligere har vært både bryggerier og bensinstasjoner. Siden murens falls har samtidskunsten hatt høykonjunktur i byen, og det har poppet opp en lang rekke gallerier og alternative kunstscener å boltre seg i. Om du er glad i kunst, må du også få med deg Gallery weekend i april og Art week i september. Under finner du noen av våre favorittkunstmuseer i Berlin.
KINDL – Zentrum für zeitgenössische Kunst: Siden 2016 har KINDL - Senter for samtidskunst vist skiftende utstillinger av internasjonal samtidskunst. KINDL-bygningskomplekset – et tidligere bryggeribygg fra 1930 – har mer enn 1600 kvadratmeter med utstillingsareal, som brukes til temautstillinger og soloprosjekter. Spesielt Kesselhaus (kjelehuset) med sine 20 meter under taket, byr på rom for spennende kunstinstallasjoner. I det tidligere bryggeriet, serverer nå «Café Babette» besøkende blant seks enorme bryggepanner i blankt kobber – som tatt rett ut av en Wes Anderson-film. Bryggerier var en gang det største i Europa, og kjent som «Palast Berliner Bierkultur».
Hamburger Bahnhof: Hamburger Bahnhof – Nasjonalgalleri for samtidskunst, har i tillegg til vekslende utstillinger, en stor samling moderne kunst og samtidskunst. Som navnet tilsier, tjente Hamburger Bahnhof en gang et helt annet formål. Den ble satt i drift i desember 1846 som endestasjon for jernbanelinjen mellom Hamburg og Berlin. Det var arkitekten og jernbanepioneren Friedrich Neuhaus som tegnet den senklassiske hovedbygningen, som ble en arkitektonisk modell for senere stasjonsbygninger i Berlin andre halvdel av 1800-tallet. I 1884 ble den stengt, fordi den ikke klarte å holde tritt med det økende antall reisende. Fra 1904 var den utstillingsbygning for transport- og bygningsmuseet. Etter andre verdenskrig lå den i flere tiår ubrukt i ingenmannslandet mellom vest- og Øst-Berlin. 2. november 1992 ble Hamburger Bahnhof åpnet som museum for samtidskunst, som en del av den prøyssiske kulturarvstiftelsen
Das kleine Grosz-museum: Das kleine Grosz-museet ligger i en spektakulært ombygd bensinstasjon fra 50-tallet – et hverdagsarkitektonisk ikon fra etterkrigstiden. Nollendorfplatz, der museet ligger, er også området Grosz levde og virket i. I Theater am Nollendorfplatz feiret han sine største triumfer som scenograf under Weimarrepublikken. Et steinkast unna, i "Berliner Sportpalast", erklærte Joseph Goebbels "total krig" i 1943. I dag har den internasjonale galleriscenen slått seg ned på nærliggende Potsdamer Strasse, som munner i Neue Nationalgallerie, der Grosz mest kjente verk «Die Stützen der Gesellschaft» [Samfunnets støtter] henger. For godt ti år siden gjorde den sveitsiske galleristen og samleren Juerg Judin den gamle bensinstasjonen til et bolig- og atelierbygg som fikk internasjonal berømmelse og vant en arkitekturpris i 2009. Grosz-museet har holdt til her siden 2021, med vekslende utstillinger med Grosz’ politiske, satiriske og underholdende verker. Grosz grunnla sammen med Helmut Herzfeld Dada-bevegelsen i 1916. Grosz ble forvist og utvandret til Amerika i 1933, hvorfra han fortsatte sin kritikk gjennom kunsten.
Neue Nationalgallerie: Det nyoppussede Neue Nationalgallerie, «det 20.århundrets galleri», viser kunst fra 1900-tallet. Museet var det siste verket til den internasjonalt anerkjente arkitekten Ludwig Mies van der Rohe, og ble åpnet i 1968. Med museets øvre sal i glass fullførte han sin mangeårige visjon om flytende, åpne rom. Med sitt ståltak og minimalistiske formspråk, regnes bygget som et ikon for modernismen. Opprinnelige lå bygget i utkanten av det som da var Vest-Berlin, men lå etter gjenforeningen midt i sentrum av byen. Galleriet utgjør i dag det såkalte Kulturforum på Potsdamer Platz, sammen med statsbiblioteket, kammermusikkhallen, Philharmonie, Gemäldegallerie, Kunstgewerbemuseum mm. I galleriets øvre sal vises gjerne separatutstillinger med kunstnere som Alexander Calder eller Gerhard Richter, mens underetasjen rommer en enorm samling moderne kunst.
Boros Foundation: Boros-samlingen er en privat samling samtidskunst med verker av internasjonale kunstnere fra 1990 til i dag. Skiftende deler av samlingen til Karen og Christian Boros utstilles for publikum over de 3000 kvadratmeterne i den tidligere riksbanebunkeren i Friedrichstraße 1, som også rommer parets takleilighet. Guidet tour i bunkeren må forhåndsbookes.
Kunstraum Kreuzberg / Bethanien: Kunstraum Kreuzberg/Bethanien viser gruppe- og temautstillinger innen samtidskunst med gratis inngang. Utstillingene er ofte politiske, med en god porsjon humor. Utstillingsrommet ligger i det tidligere diakonissesykehuset på Mariannenplatz i Kreuzberg, bygget i 1847. Det stilles ut fem-seks prosjekter hvert år, ledsaget av omvisninger, filmer, diskusjoner og kunstnersamtaler. I det flotte gamle sykehusbygget ligger også restauranten Drei Schwester i den flotte gamle matsalen, og i hagen utenfor er det friluftskino om sommeren.
Kart for disse og flere tips: HER
ANDRE MUSEER
I tillegg til kunstmuseene, har Berlin en lang rekke andre museer, på en haug ulike temaer. Under finner du noen utvalgte anbefalinger.
PARKER
Med mer enn 2500 grøntområder på til sammen 6500 hektar, er det nesten ingen andre byer er så grønne som Berlin. I en tid der de gamle brakklagte tomtene blir kjøpt av store firmaer og utbygget i økende takt, kjemper Berlinerne med nebb og klør for å beholde sine grønne lunger.
Tempelhofer Feld: Den gamle flyplassen er, med sine 386 hektar, verdens største grøntområde i en by. Mellom soloppgang og solnedgang kan man løpe, sykle, skate, vindskate, grille, gå på slack line, spise is, spille fotball eller bare ligge i gresset mellom de gamle rullebanene. Parken har en lang militær historie som paradeplass, Berlins første fotballklubb BFC Frankfurt spilte sine hjemmekamper her, og ble et viktig symbol med sin Luftbrücke under Berlinblokkaden i 1948/49. Siden 2010 har feltet fungert som rekreasjonssted for Berlinerne, en utbygging langs kanten ble nedstemt i en folkeavstemning i 2014, men hvem vet hva framtiden vil bringe.
Gleisdreieckpark: Gleisdreieck betyr (jernbane)skinnetrekant, fordi skinnene krysset hverandre i en trekant fram til en alvorlig ulykke i 1912. Med delingen av Berlin fantes det ingen muligheter for å gjenoppbygge baneanlegget, området ble liggende brakk, og naturen tok over togskinnene. Atelier Loidl vant arkitektkonkurransen, og har vunnet flere priser for parken som sto klar i 2013. Parken fungerer som en grønn korridor gjennom byen bestående av flere deler. Her finnes sandvolleyballbaner, flere sportsanlegg, kafeer og biergarten, og på en varm vårkveld, kan du være sikker på å se på kaninbabyene som hopper omkring rundt hagebyen.
Viktoriapark: Kreuzberget (tidligere kjent som Tempelhofer Berg og runder Weinberg), er med sine 66 meter den høyeste naturlige høyden i byen. På toppen ligger Viktoriapark, oppkalt etter Queen Victorias eldste datter, som fikk parken bygget til ære for seg da hun ble gift med Kaiser Friedrich III. Allikevel er det lite ved parken som minner om en engelsk hage, den bærer heller preg av den tyske romantikkens med den kunstige fossen og fjellandskapet, en natur man kan finne igjen i billedkunsten fra den tiden. Navnet Kreuzberg, som også har gitt bydelen sitt navn, kommer fra korset på toppen av minnesmerket i støpejern, tegnet av Karl Friedrich Schinkel i 1821. Etter store skader under 2. verdenskrig, ble parken satt under monumentvern i 1980 som første parkanlegg i Berlin.
Treptower Park: Treptower park i Treptow-Köpernick er en populær volkspark ved Spree. I midten av parken finner du det gigalomaniske sovjetiske minnesmerket over de falne soldatene i den røde Armee ved slaget om Berlin i 1945. Parken ble tegnet av Berlins første byhagedirektør Gustav Meyer i 1864. På grunn av en raskt voksende befolkning var det nødvendig med to nye grøntanlegg, og Treptower Park ble bygget i sør, og Nordpark (nå Humboldthain) ble bygget i nord. På et område på 84 hektar ble det blant annet plantet 90 000 trær. I parken finnes flere restauranter og biergärten, en havn, en karpedam, fontener, en rosehage, samt den nedlagte fornøyelsesparken Spreepark. Om du går over den tradisjonelle trebroen, kommer du til ungdommens øy Insel der Jugend, er populært sted å leie kajakker, pedalbåter, eller henge med en date.
Naturpark Südgelände: Naturpark Südgelände i Tempelhof-Schöneberg ble åpnet som en del av verdensutstillingen Expo i år 2000. Også denne parken ligger ved en nedlagt togstasjon, og her finnes en unik blanding av gammel togteknikk (lysmaster, et gammelt damplokomotiv, en diger lokhall) et vanntårn fra 1927, flere kunstverk spredt rundt i parken, samt et stort mangfold av vekster. Parken er både landskaps- og naturvernområde, og av dyr kan man både se sauer og rovfugl som ugler og digre haukefugler. Det finnes også en kafé på området, og om sommeren settes det opp stykker av Shakespeare i parken.
Humboldthain: Den andre av to byparker bygget på grunn av den raskt voksende befolkningen på slutten av 1800-tallet, tegnet av arkitekt Gustav Meyer. Den ble oppkalt etter Alexander von Humboldt, den oppdagelsesreisende av de to Humboldt-brødrene, som også har gitt universitetet sitt navn. Navnevalget sto i tråd med Humboldts arbeid for å opplyse befolkningen, og fram andre verdenskrig var det en rekke utenlandske og eksotiske vekster, et palmehus og et terrarium i parken. Under krigen ble parken et hovedmål på grunn av den digre bunkeren, og luftvernvåpnene som befant seg her. Etter krigen ble bunkeren fylt med 1 million kubikkmeter ruinrester, som dannet to såkalte «Trümmerberg». To av fire flaktårn står igjen på toppen, i kontrast til den vakre og harmoniske rosehagen, og badeanlegget på nedsiden. Fra tårnene har man flott utsikt over byen, og man kan blant annet få øye på Viktoriapark på en topp på den andre siden av byen.
Kart for disse og flere tips: HER
KINOER
Babylon kino ved Rosa-Luxemburg-Platz er en institusjon, plassert direkte overfor teateret Volksbühne. Bygningen ble oppsatt i 1928, tegnet av Hanz Poelzig i i typisk Neue Sachlichkeit-stil. I 1929 åpnet Babylon som stumfilmkino med et orkester og et kinoorgel som spilte live musikk. Dette er et konsept de fortsatt kjører hver uke – på et originalt kinoorgel fra 1929 av den eneste faste ansatte kinoorganisten i Tyskland. Kvartalet rundt Rosa-Luxemburg-Platz var det eneste i nabolaget som overlevde andre verdenskrig intakt. Fra renoveringen i 1948, fungerte den som en kino for innbyggerne i DDR. Siden 2001 har det I hovedsak blitt vist arthousefilmer, samt vært rommet en rekke litteratur- og kulturarrangementer. Inngangsområdet og foajeen alene gjør et kinobesøk på Babylon til en verdensreise, uansett hvilken film man velger å se.
IL KINO er «den usannsynlige historien om det gamle bakeriet som ble omgjort til den første uavhengige kinoen i Berlin på 29 år», som det står på nettsidene deres. Den lille kinoen i Nansenstraße (oppkalt etter Fridtjof Nansen, helt riktig) er grunnlagt av blant annet norske Kris S. Pålshaugen, og er et sted der nordmenn samles på 17. mai hvert år. Kinoen har en hyggelig kafé / bar og et nøye utvalgt, internasjonalt kinoprogram.
Passage er mer enn 100 år av kinohistorie i hjertet av Neukölln. I 1910 åpnet «Lysbildeteateret» Excelsor i det nybyggede samfunnshuset. Kinoen, som ble omdøpt til Passage I 1920, overlevde to verdenskriger relativt uskadd. På 60-tallet ble den et offer for kinokrisen i Berlin, som et resultat av farge-TV og byggingen av muren, og den stengte i 1968. Den gjenåpnet først i 1989, nå som en del av Yorck kinogruppe. Den historiske sal 1 er nå tilbake i sin fordoms prakt, i den nå fredede bygningen, og er utvilsomt en av de alle vakreste kinohallene i Berlin, med sin gullstukkatur og røde fløyelsseter. Kinoen har tre videre saler, og et bredt utvalg filmer.
Odeon er den fremste kinoadressen i Berlin for alle som elsker originalversjoner. Bokstavelig talt: det var den første kinoen i byen som viste filmer på engelsk original med undertekster. Venner og familier til stasjonerte allierte soldater var blant de første gjestene, men fikk raskt et voksende internasjonalt publikum. Tradisjonen med originaltale har den videreført, og er i tillegg nyrenovert med mer komfortable seter, toppmoderne 4K-laserprojeksjon og et massivt lydsystem. Den amerikanskinspirerte kinoen, med de grønne neonbokstavene ser uanselig ut fra utsiden, men rommer 265 besøkende og et bredt kinolerret.
Kino International er et modernistisk ikon. Det tidligere premierehuset i DDR er fortsatt en av de viktigste premierekinoene i Berlin. Den verneverdige kinoen, åpnet i 1963, er også legendarisk takket være sitt elegante interiør, den perfekt utstyrte kinosalen og Panorama Bar med sin fantastiske utsikt over den tidligere boulevarden Karl Marx-allee i Øst-Berlin. 9. november 1989, hadde Heiner Carows Coming Out premiere 9., etter mange års innsats for å få lov til å spille inn en film om homofili som fremmer toleranse. Tittelen skulle bli skjebnen for en hel by, for i løpet av filmvisningen faller Berlinmuren, og publikum kan fritt spasere over til Vest-Berlin når de kommer ut.
Siden 1992 har International tilhørt Yorck-kinogruppe.
Delphi Filmpalast er den største programkinoen i Tyskland med over 670 seter, og ligger i en praktfull teaterbygning nær Bahnhof Zoo. I tillegg til et tempellignende eksteriør og et glamorøst interiør, er den utstyrt med den 4K-laserprojeksjonsskjermen Cinemascope. I flere tiår har Delphi Filmpalast vært en av de viktigste premierekinoene og Berlinale-arenaene i byen. Internasjonale jazzlegender opptrer også i "Quasimodo" i kjelleren av bygningen. Bygget ble tegnet av Bernhard Sehring på slutten av 1920-tallet - opprinnelig som en dansesal. Etter andre verdenskrig, ble den hardt skadede kinobygningen omgjort til en toppmoderne kino med 1200 seter og en megaskjerm. Delphi Filmpalast er en av få gjenværende kinoer i Tyskland hvor filmer i 70 mm-format fortsatt kan vises.
Kart for disse og flere tips: HER
BERLINSERIER
BERLINFILMER
BERLINROMANER
TEATERSCENER
BIBLIOTEKER
MARKEDER