Her har Sigrid, vår foreleser i Roma, laget en liten samling til dere av litteratur, film, musikk og annet som kan være verdt å ta en titt på både før, under og etter deres tid som studenter ved Kulturakademiet i Roma. God fornøyelse!
Kjære vordende romere og romerinner! En ny by, en ny kultur – et nytt liv – står på trappene. Det er mye å ta inn over seg, og ikke minst å ta for seg av. Da jeg første gang besøkte Italia var jeg seks år. Jeg hadde lært de italienske glosene for “hei” og “ha det” – hvilket var lett, for det var samme ord. Språk går imidlertid fort når du er barn, og min søster og jeg lærte oss raskt det mest grunnleggende for å kunne klare oss i våre italienske sommerliv: bestilling av is, hvordan veksle sedler til 500-liremynter (som var nødvendig for å kunne bruke spillmaskinene på stranden og slike essensielle ting). Det skulle imidlertid ta meg 13 år og mange Italiareiser før jeg fikk oppleve Roma. Liren var byttet ut med euro, strandbaren og spillmaskinen med vinbar og aperitivo. Siden har jeg aldri helt kunnet forlate denne byen, og vender stadig litt tilbake – enten faktisk eller i tankene og den mediale verden.
Her har jeg derfor forsøkt lage en liten samling til dere: utvalgte opplevelser som kan være verdt å ta seg tid til, enten som forberedelse til oppholdet, eller for den saks skyld underveis og videre etterpå. Jeg har forsøkt å sette sammen et lite knippe litteratur, film og musikk som kan være verdt å bryne seg på. Den romerske og italienske kultur og kunst er så enorm, så mangfoldig og uoversiktlig at det å skulle enten systematisere eller velge ut er en nærmest uoverkommelig oppgave, men her er hvert fall en start.
Litteratur
Det begynner å bli en stund siden Dante, Petrarca og Boccaccio gjorde italiensk litteratur og italiensk språk toneangivende, og ennå lengre siden Vergil, Horats og Ovid skrev Romerrikets storhet. Og selv om disse til den dag i dag er leseverdige, så skriver italienerne fortsatt, og det finnes masse spennende litteratur også av nyere dato. Her er et lite utvalg, noen små drypp, fra hva jeg anser som spennende forfattere. Jeg har latt dem stå kronologisk, men må nok innrømme at for de fleste vil Erri di Luca være lettere og mer givende å lese enn for eksempel Leopardi. Kan du lese italiensk, er det selvfølgelig ingenting i veien for å plukke opp originalutgavene, men jeg har her begrenset utvalget til utgaver som også finnes i norsk oversettelse. Riktig god lesning!
Giacomo Leopardi er Italias største dikter fra romantikken, og har skrevet noen av de vakreste diktene i italiensk litteratur, f.eks. L'Infinito (1819), Alla luna og La sera del dì dì festa (begge fra 1820). Diktene uttrykker opplevelser av uendelig rom og tid, av natt og landskap, stillhet, kjærlighet, smerte og død, og favner hele den italienske kulturhistorien. I hans siste dikt, Aspasia-diktene (1833–35), har pessimismen tatt overhånd: Jorden viser seg avkledd, verdiløs og redusert til søle. Av Leopardi er det kun de satiriske dialogene Operette morali (Moralske småstykker) fra 1824 som er oversatt til norsk.
Luigi Pirandello er en av mellomkrigstidens mest betydningsfulle forfattere, og han ble i 1934 tildelt Nobelprisen i litteratur. Hans mest interessante roman er kanskje Il fu Mattia Pascal (Avdøde Mattias Pascal) fra 1904, om hvordan et menneskes personlighet oppløses i omgivelsenes reaksjoner. Mest kjent er han for sine noveller, forankret i en konkret, oftest siciliansk virkelighet. Et utvalg av disse finnes i norsk oversettelse i boken Sol og skygge. Disse er virkelig flotte, og ganske lett tilgjengelige. Hans dramatiske verker er samlet i 31 bind (!) Også disse behandler identitetens og virkelighetens relativitet, fornemmelsen av det absurde og av den flytende overgangen mellom normalitet og galskap. Hans betydeligste og mest kjente skuespill er nok Sei personaggi in cerca d'autore (Seks personer søker en forfatter) fra 1921, et absurd og humoristisk lite stykke som for et par år siden ble satt opp på Nationaltheatret. Dette er lett og tankevekkende lesning. Pirandello er ikke så lett å oppdrive i din lokale bokhandel, men han finnes på en mengde antikvariater, og kan enkelt søkes opp på antikvariat.net.
Leonardo Sciascia er en siciliansk forfatter som beskjeftiger seg med sitt fødesteds samtid. Det eneste som er oversatt til norsk, er Uglens dag fra 1961, som regnes som verdens første mafiaroman, samt Sammenhengen fra 1971. Mafiaens makt og metoder er gjennomgående temaer hos Sciascia, og hans beskrivelser stemmer ganske så godt med virkeligheten.
Italo Calvino er en utrolig spennende italiensk forfatter, født på Cuba. Hans romaner er fulle av allegorier, parodier og fantasifulle forvirringer. I romanen Se una notte d'inverno un viaggiatore (Hvis en reisende en vinternatt) fra 1979 er eventyret, allegorien og utopien i krise. Dette er en roman om romanen og om det å lese, der leseren selv figurerer som hovedperson. Her setter Calvino spørsmålstegn ved den narrative stemmen, hvis stemme er dette, hvor oppstår den? Hvem er det som skriver, og hvem er det som leser? Jeg leste denne første gang som 17-åring, og har siden tatt den opp igjen både en og to ganger.
Pier Paolo Pasolini er en av Italias mest kjente og omdiskuterte forfattere og filmregissører. Han er i dag kanskje mest kjent for sin filmproduksjon, men skrev også poesi, romaner og oppsiktsvekkende essayer. Det finnes ikke veldig mye oversatt til norsk, men Askens Poet utkom på Flamme forlag i 2017, og det finnes også en oversettelse av et utvalg poesi som har både oversatte og originale dikt inkludert: Poesi i form av en rose.
Patrizia Vicinelli var poet og skuespiller fra Bologna. Hun var involvert i samtidsmusikk, eksperimentelt teater, performance og film. Både hennes lydpoesi og konkrete poesi gir det inntrykket at hun var både uvøren, men også kompositorisk hyperbevisst. Non sempre ricordano (Det er ikke alltid de husker) er oversatt til norsk og utgitt i Oktobers flotte gjendiktningsserie. Jeg syns dette er utrolig vakker og spennende lesning, men kanskje ikke det mest tilgjengelige på denne listen.
Erri de Luca er en Napolitansk forfatter som beskriver oppvekstsvilkårene i de fattige arbeiderområdene i sin hjemby, fortettet og usentimentalt, men med mye kjærlighet. Av hans veldig produktive forfatterskap er Tre Cavalli (Tre hester) fra 2000 og Montedidio fra 2001 oversatt til norsk. Jeg fikk denne anbefalt av en Kulturakademiet-kollega, og har siden vært over meg av begeistring, og anbefalt den til alle i tide og utide! Dette er i det hele tatt et godt sted å starte, da boken byr på utrolig mange interessante perspektiver på det napolitanske kontra det italienske – og ikke minst er den utrolig godt skrevet.
Filosofi og historie
Den romerske antikke historien er et overfylt basseng av filosofisk, teologisk og poetisk tenkning. Mye av dette vil dere lære om i løpet av oppholdet, men for den som føler seg kallet, så finnes det masse spennende lesning både om og fra det antikke Roma.
Suetonius Lives of the Caesars er fargerike beretninger om keiserne fra Julius Cæsar til Hadrian, ført i pennen av Sveton, keiser Hadrians privatsekretær. Et av kapitlene her er på pensum i kulturhistorie, hentet fra en norsk utgave (Sveton, Romerske keisere) som ble utgitt på 70-tallet. Den kan være mulig å finne den norske utgaven i velutstyrte antikvariater. Sjekk også www.antikvariat.net.
Vergils Aeneide: Det romerske nasjonaleposet om trojanerhelten Aeneas og reisen hans til Italia bygger en bro mellom gamle Hellas og gamle Rom. Dette er verket som mer enn noe annet verk legitimerer Romas imperialisme.
Jeg mener ikke at du må sette deg pal og pløye gjennom Vergils Aeneiden – dette enorme eposet skrevet på bestilling av keiser Augustus som en del av hans prosjekt om å bygge Romerriket og fremme sin egen posisjon. Men det er ikke dumt å kjenne til når du vandrer rundt i Roma. Byens myter og fortellinger har stor innvirkning på hvordan vi ser på byen og opplever den, også i dag. Man kan si at Roma er en by hvor fortiden virkelig er til stede i nåtiden.
Dante Aligieris Den guddommelege komedie er beretningen om dikterens vandring, først sammen med Vergil gjennom helvetet og skjærsilden, deretter sammen med skjønne Beatrice gjennom himmelrik. Verket tegner opp det middelalderske verdensbildet. I Firenze vil du kunne besøke Dantes hus (la casa di Dante).
Marcus Aurelius' Til meg selv er keiserens egne meditasjoner der stoisismen hans kommer til uttrykk.
Michael Grants History of Rome: en fin introduksjon til gamle Romas historie.
Robert Graves' I Claudius: En historisk roman ført i pennen som keiser Claudius’ fiktive selvbiografi. Den gir et godt bilde av det gamle romerske samfunnet.
Marguerite Yourcenars Memoirs of Hadrian er en historisk roman utformet som keiser Hadrians brev til adoptivsønnen Marcus Aurelius. Den er kanskje særlig morsom å lese for de som blir med på utflukten til Hadrians villa i Tivoli (anbefales på det sterkeste).
Steven Saylors Roma: En slektskrønike som følger to familier gjennom Romas historie fra jernalderen til Cæsars død, og som gir gode subjektive perspektiver på sentrale historiske hendelser frem til republikkens fall. Vi anbefaler alle romastudenter å skaffe seg og lese denne boken.
For de som leter etter mer moderne bøker, kan den noe omdiskuterte italienske filosofen og teoretikeren Giorgio Agamben anbefales. Blant annet kom forlaget House of Foundation i 2017 med en oversettelse av La comunità che viene (Fellesskapet som skal komme). Denne lille boken innleder Agambens befatning med politisk spørsmål. Her sonderer han den vestlige idéhistorien på jakt etter ideer som kan bryte med tanken om at fellesskap må samles rundt en bestemt identitet og et sett egenskaper. Virkelig internasjonal anerkjennelse fikk han med utgivelsen av Homo Sacer (Homo Sacer. Den suverene makten og det nakne livet) som ble utgitt i 1995 og oversatt til norsk i 2010.
Politikk, samfunn og reiselitteratur
Det er ikke mangel på bøker som skildrer hvordan mennesker opplever Roma. Du kommer selvfølgelig til å gjøre deg dine helt egne betraktninger, men ofte blir byen enda mer spennende med noen tips og beretninger i bagasjen fra innsiktsfulle mennesker som har gjort reisen før deg.
Simen Ekern: Roma (2011) er en annerledes fortelling om denne storslagne byen. Det er ikke bare Roma som en fortidens lekeplass for arkeologer, men som en moderne storby der fortiden er nærværende i en blodig, kaotisk og forførerisk samtid. Leseren tas med gjennom Romas gater, fra etterkrigstiden og fram til i dag: Ned bakgaten hvor politikeren Aldo Moro ble funnet drept i bagasjerommet på en Renault 4. På kafé med mannen som angrer bittert på at han ble med i Røde Brigader. Til kvinnen med Mussolini-øredobbene. Dette er Fellinis Roma, jakten på la dolce vita, det er forstedene og høyblokkene, områdene som gir inntrykk av faktisk å ha blitt bygget på én dag. Det er Berlusconi, det er det militante venstre og fascismen som aldri forsvant.
Berlusconis Italia (2006) er et reiseportrett som tar utgangspunkt i Berlusconis eventyrlige reise som statsminister og politiker fra midten av nittitallet, og hans vekst og fall. Simen Ekern intervjuer korrupsjons- og mafiajegere, besøker det myteomspunne Sicilia, snakker med båtflyktninger som blir fisket opp av kystvakta på nattestid, og gir et innblikk i den katolske kirkens nye offensiv. Det er et flersidig og fascinerende bilde av Italia, hvor ulike mennesker slipper til for å definere hva det vil si å være italiensk i dag.
Trond Berg Eriksens Roma. Verdensteater og kulturreservat egner seg godt som forberedende lesning før en besøker Roma, noe vel ingen gjør fordrings- og forventningsløst! Den er en blanding av kulturhistoriske essays, idéhistoriske ekskurser og guidede turer.
H.V. Mortons A Traveller in Rome: en klassisk reiseskildring fra Roma på 50-tallet.
Paul Ginsborgs Italy and Its Discontents: Family, Civil Society, State: en gjennomgang av hovedtrekk og temaer i moderne italiensk historie.
Axel Munthes Boken om San Michele er beretningen til Axel Munthe, den svenske reiselegen som slo seg ned på Capri og bygde huset sitt i Anacapri blant ruinene av keiser Tiberius’ gamle villa, utgitt i 1929. Norsk utgave kan finnes i enkelte antikvariater. Sjekk www.antikvariat.net
Reiseguide
Kulturakademiet anbefaler Time out-, Michelin-, Gyldendals- og Lonely Planet-reiseguide til Roma samt Eyewitness-reiseguide til Italia. Husk at det også kan være lurt å skaffe seg reisehåndbøker til de stedene du vil reise på utflukt (Firenze, Venezia, Napoli). Vi er veldig begeistret for bøkene fra Eyewitness/Gyldendal. Du får for øvrig tak i de engelske utgavene i Roma. Guidebøkene fra Eyewitness er ofte rimeligere enn de norske utgavene fra Gyldendal. Ikke glem at det også fins gode ressurssider på internett.
Film
Filmen har stått sterkt i Italia, og landet var på 50- og 60-tallet store og toneangivende for filmkunsten og -industrien. De kan påberope seg å ha oppfostret både noen av verdens mest kjente filmregissører så vel som skuespillere. Å se italienske filmer er en utrolig enkel måte å bedre både språk- og kulturkunnskapene sine – og ikke minst kan det gjøres i fellesskap.
Federico Fellini: Regissør og manusforfatter fra Rimini og en av Italias største filmskapere hvis storhetstid strakte seg fra 1950 til langt inn på 1970-tallet. Mest kjent er han kanskje for La dolce vita med Marcello Mastroianni og Anita Ekberg i hovedrollene. En skildring av livet i Romas aristokrati og overklassemiljø, hvor dens dekadente og ukultiverte medlemmer kjemper for å holde kjedsomheten på avstand.
Pier Paolo Pasolini: Forfatter og filmskaper. Han kom til filmen blant annet som manusforfatter for Fellini. Mamma Roma fra 1962 legger handlingen til Romas fattige miljøer. Flere av filmene har klassiske historier som forelegg, blant annet Il vangelo secondo Matteo (Matteus-evangeliet) fra 1964 og Il Decamerone fra 1971. Pasolini var en ytterst kontroversiell mann, både som poet, essayist og filmskaper, og flere av filmene møtte på store sensurproblemer. Særlig gjaldt dette filmen Salò o Le centoventi giornate di Sodoma fra 1975, der han analyserer Mussolinis fascistiske Italia ved å låne motiver fra den franske 1700-tallsforfatteren Markis de Sade. Det er en ytterst ubehagelig film (den var en god stund forbudt i Norge) som flere, undertegnede inkludert, har slitt med å se helt til rulleteksten.
Cinema paradiso fra 1989 av Giuseppe Tornatore er en nostalgisk hyllest til kinohuset og til Sicilia. Den vant juryprisen under filmfestivalen i Cannes, og en Oscar for beste fremmedspråklige film.
La vita e bella fra 1997 er en nydelig klassiker av Roberto Begnini, hvor han selv figurerer i hovedrollen (for hvilken han vant Oscar for beste mannlige hovedrolle). Filmen vant dessuten en Oscar for beste fremmedspråklige film og en Oscar for Nicolo Piovanis filmmusikk.
Rosso come il cielo er en film fra 2006 av Cristiano Bortone. Den handler om en gutt som etter en ulykke nesten fullstendig mister synet og blir sent til en skole for blinde, hvor han i hemmelighet oppdager muligheten en båndopptaker gir for å forstå omgivelsene og for å uttrykke seg. En nydelig sansesynestesi av en film.
I dagens Italia må vi kunne si (mulig noen vil protestere, men antagelig ikke så høylytt) at det lages mange middelmådige (egentlig dårlige) komedier. En av de bedre er imidlertid Benvenuti al Sud fra 2010. En komedie som leker med Nord-Italias stereotypiske forestilling om det brutale og barbariske sør.
For de som vil lære seg italiensk er det å se allerede kjente tegnefilmer dubbet på italiensk ikke en dum idé. Og har du Netflix vil oppholdet i Roma gi deg tilgang på en god del italienske filmer du ikke har tilgang til med en norsk IP-adresse.