KA_logo_v2

Om Kulturakademiet

Pedagogikk og liberal arts

I Kulturakademiet har vi lenge savnet refleksjon og ordskifte rundt pedagogikk i høyere utdanning. Vi hører mye om barns læring, men lite snakk om hvordan læring best finner sted på universitets- og høgskolenivå. Ordets greske rot – paidagōgeō – henspiller også direkte på det «å lede barnet».

Altfor ofte får en inntrykk av at læring er passiv lagring av fakta om verden uten at den enkelte bidrar eller tilfører noe eget i prosessen. Det som blir oversett, er den nødvendige integreringen mellom person og fag, hvordan det faglige ikke kan forstås uavhengig av personen som lærer seg faget.

Kulturakademiet arrangerer all undervisning i utlandet. Fjernt fra sitt vante og velkjente miljø er studentene våre ofte mer åpne overfor ny kunnskap og nye måter å se verden på. I undervisningen tar vi i bruk de lokale ressursene i Roma, Barcelona og Berlin, både for å lære språk og historie og for å forstå ulike kulturelle ytringer. Språkstudenter lærer språk i kaffebarer og på markeder. Kulturhistoriestudenter lærer om renessansekunst blant verdens mest utrolige kunstsamlinger. Det er vanskelig å forestille seg bedre forutsetninger for å lære språk, filosofi og historie enn studentene våre har i Roma, Barcelona og Berlin.

Kulturakademiet er opptatt av tverrfaglighet, at perspektiver fra ulike fag gjensidig beriker hverandre. Derfor er vi særlig glad for at studiene i Roma, Barcelona og Berlin opp i seg perspektiver fra politisk historie, filosofi, litteraturhistorie, psykologi og kunsthistorie. Det handler om å gi studentene noen begreper og apparater for å forstå egen tenkning og egen læring. Vi er også veldig glad for at studentene våre bor i leiligheter sammen, noe som gir en helt unik sosial plattform og en trygg base for læring og spennende opplevelser og erfaringer.

Kulturakademiets pedagogiske plattform

(1) Lysten til å lære må vekkes hos den enkelte studenten.

(2) Undervisningen må ta utgangspunkt i at hver enkelt student erfarer og lærer forskjellig.

(3) Studenten skal behandles med respekt og som et allerede kunnskapsrikt subjekt.

(4) Studenten skal få sjansen til å prøve ut sin individuelle refleksjon i møte med undervisningen og pensumstoffet.

(5) Alle har rett til å delta og bli hørt i undervisningen. Følelsen av å delta er en forutsetning for faglig lidenskap.

(6) Læring er noe annet enn belæring og handler om å finne inspirasjon og engasjement i seg selv.

(7) Læring er både tilegnelse og bruk: at man tilegner seg kunnskap og gjør den brukbar i forskjellige sammenhenger. God læring er en kreativ skapelsesprosess.

(8) Virkelige gode og unike ideer blir til på tvers av fag.

(9) Læring er en tidkrevende prosess som krever utholdenhet, tålmodighet og respekt for en selv og omgivelsene sine.

(10) Dannelse av faglig og personlig styrke er viktigere enn gode karakterer.

Kulturakademiet og liberal arts

Steve Jobs: It is in Apple’s DNA that technology alone is not enough. It’s technology married with liberal arts, married with the humanities, that yields us the result that makes our hearts sing.

Kulturakademiet tilbyr liberal arts-studier, nærmere bestemt studier i filosofi, litteraturvitenskap, politisk historie, kunsthistorie, idéhistorie, samfunnsfag og språk.

Studiene har en faglig, kulturell og sosial side som gjensidig forsterker hverandre og optimaliserer læringssituasjonen. Faglig har studiene forankring på studiestedet, som når en studerer historie og språk i Roma, Barcelona og Berlin. Kulturelt blir studentene kjent med en ny kultur og dets språk og lærer å manøvrere i internasjonalt terreng. Utflukter med kulturelt og faglig innhold til museer, lokale institusjoner og kulturbyer i omegn skaper en dynamisk form for læring. Sosialt inngår en i et fellesskap med mellom 20 og 50 studenter, og står i tett kontakt med senterledelsen og skolens fagpersoner, ikke bare i undervisningssituasjonen, men også i dagliglivet, på kulturelle utflukter og andre sosiale tilstelninger. Det oppstår en spesiell dynamikk når man befinner seg hjemmefra og bor og studerer sammen med mange andre i samme situasjon, noe som kan gjøre studiene til en helt unik sosial opplevelse. For mange er det første gang en bor sammen med andre enn nærmeste familie. Det kan være krevende, og setter definitivt ens særegenheter på prøve, men samtidig kan det være givende, særlig om man er modig og forsøker å forstå og utvikle solidaritet med de man møter og bor sammen med.

Et sentralt mål for Kulturakademiet er å innfri liberal arts-idealene og legge til rette for at du som student kan leve ut og utvikle din rolle som fritt og ansvarlig fornufts- og samfunnsindivid. Det betyr at vi ikke kan tenke på faglig læring isolert. Vi må også tenke på psykososial utvikling og så godt som mulig legge til rette for alle skal befinne seg i den trygge og fruktbare situasjonen som gjør at du som student kan utvikle deg som menneske. Studenter ved Kulturakademiet trener på å være nysgjerrige, reflekterte og kritisk tenkende, og studiene skal være en øvelse i selvstendig å kunne bruke tilfang av kunnskap. Denne treningen, har vi sett, gir selvstendighet, tillit til egen personlig og faglig kapasitet og kunnskap om hvordan denne kapasiteten faktisk kan brukes og utnyttes.

Uttrykket liberal arts (eller på norsk de frie fag/kunster) kommer fra artes liberales som på latin opprinnelig betegner de 7 vitenskapene som en i middelalderen kunne studere ved et universitet: grammatikk, retorikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi. Uttrykket examen artium, som refererer til det som tidligere var opptakseksamen til universitetet, betyr «eksamen i liberal arts«. Liberal arts omfatter altså flere fag og danner en tverrfaglig basis som kan sies å utgjøre en forutsetning for å kunne se verden fra flere perspektiver med et kritisk og forskende blikk. I våre dager brukes begrepet om utdanning som gir generell humanistisk og samfunnsvitenskapelig orientering i motsetning til utdanning som er direkte yrkesrettet.

I antikken var det gjennom liberal arts-studier at den frie samfunnsborger fikk trent opp grunnleggende ferdigheter for å kunne delta i det offentlige liv. Liberal arts har altså sine røtter i antikkens og middelalderens utdanningssystem. I gamle Hellas var det elementært at en skulle kunne forsvare seg i en rettsak eller delta i en debatt. En borger skulle ved siden av å være talefør, være dydig og moralsk, og ellers ha en viss oversikt over grunnleggende faglige emner, altså være i besittelse av et visst generelt kunnskapsnivå. Å tilegne seg kunnskap på tvers av fagdisipliner ble sett på som nødvendig for å kunne bli et velfungerende og fritt individ. I antikkens Roma inngikk dygdslære som en helt naturlig del av allmenndannelsen. Et dugelig menneske hadde en form for klokskap som gjorde at det best kunne realisere sitt individuelle potensial i en gitt situasjon.

Mange mener at alle bør starte studieløpet sitt med et liberal arts-år. En grunn som ofte blir oppgitt, er at liberal arts-utdanning utvikler det fleksible intellektet som i stadig økende grad kreves i en omskiftelig yrkeshverdag. Yrkesrettet utdanning forbereder deg på arbeidslivet slik det er i dag, men forbereder deg i langt mindre grad på de radikale endringene av arbeidssituasjon som de aller fleste vil oppleve i løpet av sin yrkeskarriere. For mange kan et liberal arts-år være en optimal start på studieløpet fordi man for det første får en bred oversikt over ulike fagfelt og sektorer slik at en kan ta mer kvalifiserte valg i forhold til hva man skal studere videre og hvilken yrkesvei man skal stake ut. For det andre bygger liberal arts-studier opp en egenmotivasjon som gjør studier og arbeid mer meningsfullt og givende.

For Kulturakademiet er det vesentlig at studiene gir både praktisk og teoretisk erfaring med en annen kultur. Det gjør at studiene oppleves som relevante snarere enn noe irrelevant en har et distansert og fremmedgjort forhold til. Vi beveger oss tilbake i historien, og tar for oss uttrykk innen kunst, litteratur og filosofisk tenkning. Vi ser på samtidige forhold, og knytter det til fortidige hendelser.

Vi syns også det er viktig at studiene er tverrfaglige ikke bare for at studentene skal få et rikere bilde av den kulturen og de temaene de studerer, men også for å kunne trekke på ressurser fra flere fagområder når de senere skal møte utfordringer og løse problemer som spenner over flere fagfelt. For å nevne noen eksempler: klima, migrasjon og økonomiske utfordringer. Det fins også en rekke andre globale problemer der en er avhengig av å kombinere ulike fagdisipliner for å utvikle nye måter å tenke på og vinne ny kunnskap.

I Kulturakademiet har vi hele tiden, siden opprettelsen av skolen i 2006, vært opptatt av å fremme en holdning til læring der det nysgjerrige individet tidlig i studieløpet blir presentert for fag og omgivelser som trigger nysgjerrighet og lærelyst. Ved et besøk på Stanford University høsten 2013 ble vi inspirert da vi så hvordan tverrfaglige tilnærminger kunne skape faglig engasjement og frembringe ny spennende kunnskap. Særlig imponert ble vi over Thinking Matters-programmet for freshmen der helt ferske studenter følger kurs i regi av noen av verdens fremst forskere og vitenskapsmenn. Kursene vil kanskje være litt off piste i forhold til den studieløypen de fleste velger, men de gir den enkelte en bredere form for kunnskap, innsikt i hvordan noen av verdens beste hoder tenker, samtidig som en blir kjent med høye standarder for tenkning og vitenskapelig virksomhet som vil kunne overføres også til andre fagfelt.

Vi ble også inspirert av Stanfords Master of Liberal Arts der et hovedmål er at studenten utvikler sin egen intellektuelle metode, slik at hun eller han kan engasjere seg i pågående debatter; utvikle ferdigheter som gjør at hen kan finne forbindelseslinjer mellom ulike områder innenfor tenkningen; tilegne seg verktøy for å utøve nyskapende forskning og, særlig sentralt, å leve et tenkende liv fylt av ideer.

Norge har ingen sterk liberal arts-tradisjon slik som vi ser i USA og Canada og ved enkelte institusjoner i Europa, for eksempel i Nederland (Maastricht, Urecht) og Tyskland (Berlin, Freiburg). Kulturakademiets samarbeidspartner i Italia, det amerikanske universitetet John Cabot University, er et eksempel på et liberal arts-college.

De siste årene har internasjonale utdanningsinstitusjoner på høyere nivå styrket liberal arts-tilbudet sitt. Økt satsning på liberal arts står for eksempel sentralt i de siste studiereformene ved Stanford og Harvard. Flere og flere fremtredende institusjoner forstår nå hvilken nytte vi kan ha av «den unyttige kunnskapen» som liberal arts gir, de analytiske, kritiske og helhetstenkende ferdighetene en gjennom disse studiene trenes i. Også i Norge er det en gryende bevissthet om hvor viktig liberal arts-studier er for at samfunnet skal bevege seg i den retningen vi ønsker. Både dannelsesutvalget i 2009 og Fritt ords rapport om humanioras stilling i 2013 trekker som praktisk konklusjon at studenter bør starte studiene sine med et liberal arts-år som, slik det blir sagt, kan styrke studentenes humanioraidentitet og bidra til at de som går videre til andre fagfelt, tar med seg en forståelse for humanistiske problemstillinger og perspektiver. Les dannelsesutvalgets innstilling her. Les Fritt ords rapport her. Universitetet i Bergen har svart på dannelsesutvalgets innstilling ved å etablere egne dannelsesemner som skal være med på å sikre dannelses- og breddeaspektet i de 3-årige bachelorgradene. Det er også en pågående diskusjon rundt humanioras stilling i norsk utdannelse som er egnet til å vekke mye debatt og engasjement. Les Toril Mois artikkel «Hvordan forsvare humaniora?«. Moi skriver her om hva vi kan lære av den amerikanske liberal arts-tradisjonen og verdiene som ligger i den.

Her er noen fordeler med liberal arts-studier:

  • Du får egenskaper som gjør deg til et godt samfunnsmedlem.
  • Gjennom studiene oppøver du kritiske ferdigheter og dømmekraft.
  • Du får breddekunnskap og oversikt over felt og problemstillinger som gjør at du kan foreta kvalifiserte valg av videre utdanning og yrkeskarriere.
  • Studiene gir deg det grunnlaget du trenger for å spesialisere deg innenfor en rekke sektorer.
  • I kombinasjon med mer yrkesrettet utdanning vil liberal arts-studier kunne gi deg en rekke fortrinn i yrkeslivet.
  • Studiene kan sammenfalle med private selvrealiseringsprosjekter.
  • Studiene er egnet til å bygge egenmotivasjon med tanke på livslang læring.

Hvilke yrker kan du velge etter liberal arts-studier?

Studiet har relevans for alle yrker som direkte krever humanistisk og samfunnsvitenskapelig bakgrunn. I tillegg har studiet relevans for en rekke yrker der innforståtthet med humanistiske og samfunnsvitenskapelig perspektiver er av verdi.

Konkrete eksempler på mulige yrker: lærer og lektor, forsker, kulturarbeider, journalist, pressearbeider, forlagsarbeider, kringkastingsarbeider, offentlig tjenestemann i administrasjon, bibliotekar, arkivarbeider, museumsansatt, høyskole- og universitetsansatt, kunstner, psykolog.

Den generelle human- og samfunnsvitenskapelige kompetansen som følger av liberal arts-utdanningen behøves i yrker som lege, jurist, arkitekt, ingeniør og økonom.

Liberal arts-studier i kombinasjon med mer yrkesrettede studier i et aktuelt språk- og kulturområde gir kompetanse av en slik art som forventes og etterspørres av utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser i utlandet.

Tysk kulturkunnskap gjør deg skikket til å jobbe i Tyskland; spansk kulturkunnskap gjør deg skikket til å jobbe i Spania; og italiensk kulturkunnskap gjør deg skikket til å jobbe i Italia.

Hvilke egenskaper og evner får man av liberal arts-studier?

  • språkevner
  • evner til problemløsning
  • evner til å tenke analytisk, kritisk og kreativt
  • evner til å bearbeide data og skille relevant fra irrelevant og viktig fra uviktig
  • tilpasningsevne
  • hensynsfullhet og toleranse
  • selvtillit og selvinnsikt
  • evner til å foreta etiske vurderinger
  • samarbeidsevner
  • evner til å glede seg over både kunnskap og poesi