Thomas Aquinas (født 1225, død 7. mars 1274) var en katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen. Den katolske kirke anser ham som sin største teolog. 4. august 1879 erklærte pave Leo XIII at Thomas' teologiske system skulle være katolsk normalteologi.
Thomas' innsats som teolog og filosof er først og fremst knyttet til gjenoppdagelsen av Aristoteles på 1200-tallet. Hans skrifter hadde inntil da bare vært kjent i ufullstendig og til dels forvansket overlevering. Denne «nye» og intellektuelt nærmest uimotståelige læren skapte store problemer for tidens teologer. Den stemte dårlig med viktige trekk i den herskende platonsk-augustinske tradisjonen, og den gikk på viktige punkter på tvers av Skriften. Kirkens forsøk på å forby studiet av Aristoteles førte imidlertid ikke frem. På grunn av Thomas' innsats ble det skapt en syntese av aristotelisk filosofi, tradisjonell teologi og kristen dogmatikk, som fikk sitt fullendte uttrykk i hans to hovedverk, Summa Theologiae og Summa Contra Gentiles, begge omfattende og detaljerte fremstillinger, imponerende både i omfang og systematikk.